Det aller beste er selvfølgelig dersom skatteoppgjøret går i null, hvilket da betyr at man har betalt akkurat så mye i skatt som man skal, og alt er i balanse. Får man skattepenger tilbake, betyr det i korte trekk at man har betalt for mye skatt, men får man restskatt betyr det enten at man har betalt for lite, man har tjent mer enn først antatt, eller man betaler for lite skatt bevisst og dermed spekulerer i å få restskatt ved årets slutt.
Begrunnelsen for dette kan være mange, men den vanligste er å bevisst betale for lite skatt, og på en måte bruker skatteetaten som en slags långiver. Tanken bak dette er at skattepenger i utgangspunktet er rentefrie frem til den dagen årsoppgjøret foreligger og den skal betales.
Spekulerer man i dette er det muligheter for å få noen ekstra penger, helt gratis, inn på konto. I stedet for å betale full skatt av alt man tjener, kan man for eksempel bare betale halvparten, og heller sette den andre halvparten inn på en konto med renter i banken. Disse pengene vil vokse gjennom året, man kan bruke det overskytende til å betale restskatten med når den tid kommer.
Det er imidlertid viktig man ikke faller for fristelsen og bruker disse pengene på andre ting, men lar dem stå øremerket til å betale restskatt med, og rentene de generer, de er dine. Helt gratis.